Mini-modeller for samlere

British_open_classic_cooper

1959: Sir Alec Issigonis, har gjort seg ferdig med et maratonprosjekt uten sidestykke i moderne bilhistorie. I løpet av seks måneder har han utviklet en helt ny bilmodell fra scratch og halvannet år senere triller det første eksemplaret av rullebåndet.

Austin Se7en (les seven) ble lansert i februar 1959, som et resultat av den verdensomspennende bensinmangelen. En liten bil med plass til fire og litt bagasje, var kravet. Den skulle se ut som en ordentlig bil og lages kjapt!

Allerede 8 år før BMC lanserte Austin Se7en, ble en av tidenes mest særpregede doninger skapt og lansert. Renzo Rivolta, innehaver av det italienske kjølekapsfirmaet ISO, designet bilen Isetta («liten ISO») som han senere fikk lisensprodusert hos BMW. Det fantes en hel del mer eller mindre vellykkede forsøk på å lage en billig, bensingjerrig folkebil. Foreløpig var det bare italienske Fiat som hadde noe virkelig å vise til. Fiat 500, med sine beskjedene 3,25 meter var en liten, billig bil som solgte godt i Italia og flere land i Europa. Som navnet tilsier hadde den en 0,5 liters (479cc) totakts motor som på en godværsdag kunne yte opptil 13 hk. Senere fikk ble den levert med 499,5cc og 21 hk., ikke noen racer med andre ord.

Leonard Lord, styreformann i BMC, tok utfordringen og satte Alec Issigonis i sving med utformingen av en konkurrent. Utfordringen i å lage en ordentlig bil på 3 meter innebar en del nytenkning. Den skulle dele så mange komponenter som mulig med konsernets andre modeller og den skulle benytte en eksisterende motor. Valget ble A-typen, som ble utviklet for Austin A30. Issigonis første og kanskje største genistrek var å plassere denne maskinen sidelengs i motorrommet, for å spare plass. Girkassen ble montert under motorblokka, en løsning som gjorde Mini veldig kompakt i forhold til andre biler. I tillegg valgte han å utstyre bilen med ti-tommers hjul for å få best mulig utnyttelse av kupéen.

Grunnmodellen var stort sett som vi kjenner den i dag. I tillegg til å være liten viste den seg å være veldig god på veien og raskere enn alt annet i samme klasse. Faktisk for rask. Den første motoren var en 948cc som ble byttet ut med en 848cc. Dette ble gjort for å sikre jevnere og mer behagelig kjøring, samt at man nok ikke kunne fatte hva man skulle med en så stor motor i en så liten bil. 34 hk. fikk holde. Og det holdt en stund. Helt til racing-folket fattet interesse for doningen. Det tok ikke lange tiden før man begynte å trimme og modifisere motor og karosseri. Og mot midten av sekstitallet var Mini en naturlig deltaker i de fleste former for bilsport.

John Cooper var en av dem som engasjerte seg i utviklingen av Mini. Han lånte navnet sitt til Mini Cooper, som første gang så dagens lys i 1961. Da med en oppgradert motor på hele 997cc og to forgassere. Senere kom Cooper ‘S’ med 1071cc. Men Mini og racing er en historie i seg selv. For å gjøre det hele kort, fant man Mini Cooper høyt på resultatlistene verden over. Den var raskere på bane enn alt annet. Men det tok slutt. Mini hadde fysiske begrensninger med tanke på motorstørrelse. Utviklingen fotsatte og andre produsenter tok innpå både med ytelse komfort og pris.

Utviklingen av Mini sanset opp og få forbedringer ble utført, inntil relanseringen av Cooper i 1992. Men Mini var en enkel bil, som lett lot seg modifisere og et veldig greit utgangspunkt for selvbyggeren. De lå et lite marked i spesialutgaver og mange verksteder så sitt snitt til å lage sin egen bil av delene. Karosseriet ble gjerne byttet ut med et skall i glassfiber eller kraftig modifisert. Mini fantes grovt sett i tre versjoner, saloon, van og pick-up. Den dekket det meste av behov for en gjennomsnittsfamilie (vi krevde ikke så mye dengang…) og ble valgt som tjensetebil for det britiske postvesenet, politiet og et utall håndtverkere over hele verden. Ingen biler har hverken før eller siden kunne måle seg i bruksomfang. Og derfor ble den så høyt elsket verden over. I Norge ble den importert fram til omtrent 1979. Modellene som dominerte her i landet var Mini 850 og Mini 1000.

Skal man liste opp alle variantene som er laget siden 1959, kan det bli en lang liste. Vi har gjort et forsøk og har valgt å sile ut enkeltsående eksempler, eller biler laget i mindre enn 20 eks. Prototyper er iberegnet, fordi det er i sin tid var aktuelle modeller, eller viktige forsøk på å utvikle Mini. Her er oversikten. Minier fra hele verden; Australia, Sør- Afrika, Venezuela… Pakk snippsekken, tøm kontoen og reis og let. Du vil ha nok å gjøre de neste hundre år:

…og så er det vel på tide å overlate resten til BMW-folket?

Erik Grønnestad

Om Erik Grønnestad

Mini-entusiast og mannen bak tidligere nettsteder som Britisk Bil, XPOT, Classic Mini Center og en haug med nerdete bilstoff fra den britiske bilindustrien og dens historie. Nå en aldrende herremann med redusert skrivekløe. De fleste artiklene fra Erik er oppsamlet og restaurert arbeid fra de nevnte nettstedene, hovedsaklig fra perioden 1999 til 2006.

Top