Årets plateutgivelser 2012

vinyl2

Årets mest interessante plateutgivelser: her er Bitre Menns shoppingliste for julen 2012, et finfint knippe musiske perler. Kjøp alt!

Sleaford Mods - WankSleaford Mods – Wank

Endelig en hip-hop-poet uten nykker og dårlig tilslørt selvforakt og komplekser. Sleaford Mods er duoen Jason Williamson og Andrew Fearn fra Nottingham. Wank er Sleaford Mods’ femte album og et lite brudd med Jasons stil som tidligere soloartist. Produksjonen er sparsom men aggressiv, for det meste bare sammensatt av Andrews trommemaskin, enkle bassganger og Jasons velartikulerte forbannelse over det aller, aller meste. Jeg vil i utgangspunktet vrenge tarmen av alt som likner hip hop, men Jasons opplesing er en fryd. Vi har hatt en liten prat med Jason i et intervju du kan kose deg med her. Men først tar du en titt på denne: Double Diamond (lyden kommer etterhvert).

Wavews Of Fury - ThirstWaves of Fury – Thirst

Northern Noise, Motown Mary Chain… Jeg vetta faen i hvilken bås man skal dytte Waves of Fury. Det tok meg et par runder med Thirst før jeg ble komfortabel med soundet, men etter en uke på spilleren er det nesten umulig å la en dag gå forbi uten å spille den. Et støyete sound, med kanskje litt i overkant fuzza vokal, og en snasen dynge med blåsere og gitarer som som gjaller Detroit, Iggy, garage, klassisk soul og R&B.Waves of Fury spilte sin første konsert i april 2011 og fikk signert avtale med amerikanske Alive Naturalsound bare i løpet av en måned eller to. I løpet av den korte tiden har de turnert i Statene og etterhvert rundt i Europa. Pressen spår suksess, en påstand jeg glatt tør satse penger på. Bitre Menn kommer med en større sak og intervju med Waves of Fury nærmere jul. Sjekk videoen Businessman’s Guide To Witchcraft.

Oui Oui, Si Si, Ja Ja, Da DaMadness – Oui Oui, Si Si, Ja Ja, Da Da

Suggs og gjengen holder koken, selv om det låter mer og mer avslappet med tiden. Oui Oui, Si Si, Ja Ja, Da Da er ingen revolusjon, men det er heller ikke hva fansen ønsker. Ikke stort å si om denne. Hvis du ikke har kjøpt eller stjålet denne allerede, er det faen føkke meg på tide å handle! Dette er bare en påminnelse…

Sjekk ut de nye sporene i et komplett opptak fra iTunes Festival.

The Men - Open Your HeartThe Men – Open Your Heart

The Men fra New York City fikk et aldri så lite gjennombrudd med sitt andre album Leave Home (2011), plassert på Spins årsbesteliste og kåret til månedens undergrunnsalbum i Uncut. Gruppa har treffende nok blitt kalt «Thurston Moore & The E Street Band», og på fabelaktige Open You Heart fortsetter de å levere røff garasjepunk som låner det beste fra klassisk rock så vel som 90-tallets indierock (tenk Sonic YouthDinosaur Jr.Pavement), ispedd solide doser fuzzy inspirasjon fra band som The ReplacementsThe Buzzcocks og Hüsker DüOgså tilgjengelig på vinyl. Sjekk tittelsporet: Open Your Heart

Thee Spivs - Black and White MemoriesThee Spivs – Black and White Memories

Thee Spivs har en tendens til å slå an hos alle som hører dem. Likevel har de fått ufortjent lite oppmerksomhet. Black and White Memories er bandets andre album, litt mer rufsete enn debuten og en sann fryd for oss som har vokst opp med urpunk og solid ankret formening om at musikken først tok form i 1976. Vi har et lenger intervju med bandet HER.

En liten teaser; tittelsporet Black and White Memories

The Fall - ErsatzThe Fall – Ersatz GB

Legendariske The Fall er uten tvil i den i mest stabile fasen av deres 35-årige karriere, med sin like legendariske frontfigur Mark E. Smith. Etter et utall utskiftinger av mannskap, har Smith klart å holde på den samme gjengen musikere tre album på rad. Med første album på Cherry Red Records viser The Fall at de fremdeles er like kaotiske, maniske og skamløst ulydige som de alltid har vært. Videovalg (fjasevideo): Greenway

Deathbarrel – Merciless Winds

Så kommer noe av det jeg har gledet meg mest til dette året, Deathbarrels debutalbum Merciless Winds, Med Ottar B. Stangeland i spissen. Merciless Winds er country som stinker av fyll, hor og dårlige avgjørelser, en nerve som knapt finnes i norsk musikk. Her er finner du ni spor som spenner fra cowpunk til det herligste sippete western, alt solid sammenskrudd av en mann som har vært svanger med et album som dette i 20 år. Merciless Winds er et stykke norsk musikkhistorie du vil bli mobbet for å ikke ha i hus. I salg hos Platekompaniet på CD og MP3. En prøvesmak: Merciless Winds

Ty Segall - SlaughterhouseTy Segall Band – Slaughterhouse

Mens Segall har gitt ut mange utrolige soloutgivelser og debuterer med sitt nye band, Ty Segall Band, med albumet Slaughterhouse. Her er forsterkerene skrudd opp til bånn hyle og vrengpedalene kalibrert for materielle ødeleggelser. Er du like tøff med volumknappen, vil Segall gjøre sitt for å rive fjeset av deg. Segall er kjent for litt mer emosjonell psych-pop noe man så visst aner genene av her også, men Slaughterhouse langt mer bombastisk. Sjekk ut låta Death.

The Primitives - Echoes and RhymesThe Primitives – Echoes And Rhymes

Så over til noe helt, helt annet: 80-tallets smukkeste popfrøken og hennes trofaste kompanjong, Paul Court, er tilbake etter 17 års dvale, denne gang med et rent coveralbum. For gamle Primitives-fans er det bare å handle, du vet hva du får. Paul Court triller avgårde med gitarplukket sitt og Tracy Tracy får høyttalerene til å stinke solvarmet vingummi med referanser til Velvet Underground, 60-talls kommers-pop og tidlig shoegaze. Platas absolutte høydepunkt er den brilliante versjonen av Gordon Lightfoots I’m Not Sayin’, den eneste grunnen du trenger for å kjøpe Echoes and Rhymes.

DIIV - OshinDIIV – Oshin

Brilleindie som er faktisk verdt å høre på.

Har langt ifra sansen for sånt egentlig men Oshin gjør et eller annet riktig.

Hør på denne, du: How Long have you known.

METZMETZ – METZ

Topp LP fra Kanadiske sludgepunk heltene Metz, gir seg aldri fra spor en med dårlig stemning – en slags Nirvana uten skjult fortid med REO Speedwagon plater. En slags Big Black i badekar med Foetus. En slags jævlig bra greie.

Se og hør: Wet Blanket

Titus Andronicus – Local Business

Kanskje ikke så full on bra som det to forrige platene men ti ganger bedre enn alt det andre pisset der ute. Her høres det ut som en gjeng som spiller punk rock fordi det er kjekt og mann trenger ikke å dumme seg ned fordi mann har en fuzzpedal. Fremdeles bra ‘gjør dert sjøl’ stil på lyden og herlig for det.

En smakebit fra Vinnie’s Pizzeria: Food Fight & My Eating Disorder

Lee Fields - Faithful ManLee Fields – Faithful Man

kanskje tidenens beste live opplevelse endelig med en LP som lever opp til hans rykte. En stemme som egentlig forsvant med James Brown, heldigvis tilbake i topp form nå.

Be alle rundt deg holde kjeft og nyt denne: Wish You Were Here

High on Fire – De Vermis Mysteriis

(Av Kolbein Graven) De Vermis er High on fires sjette album, og røft oversatt betyr “makkens mysterier” eller noe tilsvarende fjernt. Albumet er uansett beinhardt fra ende til annen, med det ene feite riffet etter det andre. Her er det bare å skru opp volumet og la Matt Pike og gjengen slå deg i ansiktet i drøye 50 minutter.

Kos deg: Fertile Green

WindhandWindhand – Windhand

(Av Kolbein Graven) Windhand er en gjeng dommedags-stonere fra Virginia som med sine latterlig fete riff har klamret seg fast til spillelisten min store deler av året. Du liker ikke stonere sier du? Synd. Dette er en knall plate. Seig og tung musikk selv din mor kommer til å like.

Grav deg ned til denne: Winter Sun

Har du egne forslag? Del dem i kommentarfeltet nedenfor.

Top